Pointerens opprinnelse

Pointerens historie

Overordnet kategori: Norsk Pointerklub Sist oppdatert søndag 22. april 2012 04:36

HISTORIKK

Pointeren i Norge representerer en liten, men sunn rase, Det registreres rundt 300 valper i året . Rasen har få alvorlige arvelige defekter, noe som skyldes at vi har god kontroll over rasen, og avler på sunne og friske bruksdyr. Det er svært få pointereiere som ikke driver med jakt og hundesport, og dette har ført til at de jaktlige egenskapene alltid har hatt høyesteprioritet for opppdretterene her i landet.

OPPRINNELSE

Hunder med pointerpreg finnes på malerier av de italienske mestere allerede rundt 1380. Det er grunn til å tro at korthårete fuglehunder fantes i Italia for 600 år siden. Den Italienske betegnelsen på disse hundene er braco, og i Frankrike braque. Opprinnelig ble denne betegnelsen brukt både om jagende og stående glatthårede fuglehunder. I flere hundre år eksisterte det to støverraser. Den ene, Navarroen, var stor og tung, ikke utholdende men hadde en utmerket nese. Den andre spanske støveren var mindre, lettere og mer utholdende. Disse to typer av spansk støver hadde den gang spesielle anerkjente særtrekk, så man kan si at de var en selvstendig type. De ble kalt "Perro de Punta (stående hund)

Pointeren ble utviklet i middelhavslandene, først og fremst i Spania med utgangspunkt i de nevnte støvertyper. Den kom til England fra Frankrike og Spania på 1700 tallet, og der ble både jaktegenskapene og eksteriørtypen videreutviklet mot den pointertype vi kjenner i dag. En av de første store pointeroppdretterene i England var Oberst Thornton (1715-1823). Han parret inn Foxhund i sine pointere, noe som ga meget gode jaktegenskaper, men det gikk ut over det edle ekstreriørpreget og det oppsto også problemer som losing og jaging. Denne kryssingen var det selvsagt mange meninger om, hvilket det også er den dag i dag. Imidlertid var det etterkommere fra disse som skulle danne grunnlaget for den videre foredling. Mannen som renavlet og skapte den moderne pointeren, er den legendariske William Arkwright (1857-1925) Han hadde meget gode økonomiske resurser, nok av terrenger og holdt gjennom mange år en kennel på opptil 600 hunder og 5-6 ansatte kennelpassere.NPK har oversatt og utgitt William Arkwrights bok: "The Pointer and his predecessors" fra 1902. Dette er boken alle pointereiere må ha i hyllen. Boken er et praktverk, og gir oss et godt innblikk i både den tidligste historie, og foredlingen på 1800 tallet. Til Danmark kom pointeren omkring 1860, og derfra videre til andre nordiske land. Det tok tid innen avlsarbeidet her hjemme kom skikkelig i gang. På 30-tallet ser vi en positiv utvikling av rasen, den økte i antall og fikk en lettere, mer hensiktsmessig bygning.

EKSTERIØR

Pointerens eksteriør skal vise en edel, harmonisk bygget hund som gir inntrykk av styrke, eleganse og hurtighet. Den skal være middels stor, kraftig og velbygd med et hardt, kort hårlag. Hodet skal bæres høyt og være skarpt skåret, med karakteristisk profil.

Det er viktig at både poter og pels har god slitestyrke, og at benstammen er kraftig og velvinklet slik at den tåler lange jaktdager i fjellet. Hvis du vil vite mer kan du lese den komplette standarden for pointer. Vi følger FCI, som er den internasjonale standard, med unntak for mankehøyden. I Norge og Sverige er ønskelig høyde 57-61 cm for Tisper og 60-64 cm for hannhunder. Tilsvarende FCI standard er 61-66cm for tisper og 63-69 for hannhunder.

JAKTHUNDEN

Hvis du gir pointeren den stimulans og trening som er nødvendig, vil du bli forbauset over dens allsidighet og evne til å tilpasse seg både ulike typer terreng, og de fleste former for fuglejakt med stående hund.

Pointeren er en allsidig og robust jakthund med gode viltfinneregenskaper. Den er samarbeidsvillig, lett og dressere, og det den har lært sitter som regel meget godt. De fleste blodslinjer fører et tidlig utviklet, og godt befestet standinstinkt, og naturlige anlegg for apportering. Pointeren er en effektiv søker med det format som behøves i all slags terreng, og er meget presis og kontant i sine fuglearbeid. Den har et rykte som høyfjellspesialist, det er den da også, men pointeren er anvendelig til jakt på både skogfugl, fasan og rapphøns, og kan brukes som apportør på due og andejakt.

FAMILIEHUND

Som familiehund er pointeren rolig , tillitsfull og barnevennlig Pointeren finner seg vel til rette både i bil og hus, og er en trivelig turkamerat alle de dagene i året da du ser frem til jakten. Pointeren er en sterk hund, og det er ikke noe problem å lære den til både å dra pulk og til å bære kløvsekk når familien er på tur. Gemytt og nervestatus er generelt meget god

JAKTPRØVER OG UTSTILLING

Jaktprøver og utstillinger er først og fremst et redskap for avlsarbeidet, men de har også andre viktige funksjoner. Ved å delta på slike spennende arrangement oppnår du ikke bare å få bedre kjennskap til din hund og hvordan du kan trene og dressere den for å få et best mulig utgangspunkt foran jakten, du treffer også likesinnede fra hele landet i et trivelig friluftsmiljø. Ved å delta får du også større glede av din hund, og du gir oppdrettere og NPK verdifull informasjon i det videre avlsarbeidet. .Som konkuransehund på jaktprøver har pointeren alltid hevdet seg meget godt blant de øvrige stående fuglehundrasene til tross for at den er antallsmessig underlegen. Ta kontakt med Pointerklubben for mer informasjon.

På hjemmesidene til Norsk Kennelklub finner du terminlister for utstillinger, utstillingsregler m.m